Hva sier Åndsverkloven om fotografi

Et fotografi kan ikke kopieres eller publiseres uten samtykke fra fotografen eller den som fotografen har overdratt sine økonomiske rettigheter til. Vanligvis blir slikt samtykke gitt mot betaling.

Loven skiller imidlertid mellom fotografiske verk og fotografiske bilder (se siste avsnitt). Fotografiske verk har såkalt verkshøyde, noe som betyr at fotografiet må være preget av fotografens individuelle skapende innsats. Fotografiet må ha en viss "kunstnerisk verdi", det holder ikke å ha tatt et pent, eller et teknisk perfekt bilde. Fotografiske bilder har kortere vernetid (den tiden fotografen eksklusivt kan håndheve sine økonomiske rettigheter) mens fotografiske verk er vernet som andre åndsverk.

I tillegg til de økonomiske rettighetene har fotografen også såkalte ideelle rettigheter. En viktig rettighet er navngivelsesretten, det vil si retten til å bli navngitt "slik god skikk tilsier". De ideelle rettighetene omfatter også den såkalte respektretten: Dette innebærer at det ikke er tillatt å publisere fotografier på en måte som er krenkende for fotografens anseelse.

Kilde: "På rett hylle med åndsverkloven", ABM-skrift # 45

 

  • Visning av eksemplar - § 20
    Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig. Eksemplar av offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning.
  • Sitat - § 23
    Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

  • Nyhetsinteresse - § 23a
    Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.


    Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.

  • Kunst og arkitektur - § 24
    Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget. Katalog kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering eller lignende metode.


    Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.


    Byggverk kan fritt avbildes.

  • Andre rettigheter - § 43a
    Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.


    Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.


    Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk.


    Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.

  • Opphavsrettens vernetid

    • § 40.
      Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen.
    • § 41.
      Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, allment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten til verk av ukjent opphavsmann varer i 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt, dersom ikke verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrom.

      Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med § 7, eller hvis det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter § 40.
    • § 41a.
      Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

Mer om skillet mellom fotografisk bilde og fotografisk verk

Ansel Adams var en dem som hevet fotografiet med en teknisk perfeksjonisme som det ikke finnes mange som gjør ham etter. Påstanden er diskutabel, men en kan argumentere for at mange av hans fotografier må klassifiseres som fotografiske bilder. Teknisk briljante fotografier har ikke automatisk verkshøyde som gjør dem til fotografiske verk.

Dette er ikke enkelt. Eirik Holmøyvik skriver blant annet dette (Ref ):

I førarbeida til endringslova som førte fotografi inn i åndsverklova vart det gjort eit forsøk på å presisere grensa mellom fotografiske verk og bilete. Ved å ta stilling til denne grensa måtte ein nødvendigvis også ta stilling til verkshøgdekravet for fotografiske verk. I denne samanhengen viste departementet til at "det er de sider ved et fotografi som reflekterer en selvstendig skapergjerning som gjør fotografiet til et fotografisk verk og dermed et åndsverk. Det siktes med andre ord til hvordan motivet er gjengitt. […] Det som gjengis, motivet, er i seg selv ikke gjenstand for vern; det som vernes er gjengivelsen av motivet, resultatet." (side 99)
/../

Vurderingsemnet er om den aktuelle attgjevinga av motivet er gjort på ein slik måte at den er resultatet av ein skapande innsats frå fotografen si side. Det spesielle med denne vurderinga i høve til andre typar biletekunst etter åvl. § 1 andre ledd (7) er at vurderinga blir relatert til motivet. Fordi eit fotografi i utgangspunktet gir ei meir autentisk framstilling av motivet enn anna biletekunst, så blir kjernen i verkshøgdevurderinga å fastslå om fotografen har tilført sluttresultatet noko meir enn eit teknisk minimum. (side 99)
/../


Bruken av lys er kanskje det sterkaste kortet ein fotograf har i ermet når det gjeld å påverke sluttresultatet. Fotografi er ein prosess der lyset spelar hovudrolla reint teknisk, og dette gir fotografen høve til å utnytte dette kreativt. Om fotografiet ber preg av at fotografen har brukt lyset på ein medviten eller kreativ måte kan være ein indikasjon for at resultatet byggjer på ein sjølvstendig åndsinnsats. (side 101)
/../


Både ved digitale og analoge opptak kan fotografen manipulere biletet ved å legge til eller fjerne element i biletet. Ved å justere kontrast, fargar, utsnitt og andre parameter kan fotografen også formidle eit anna estetisk inntrykk enn det som reint faktisk var gjeldande på opptakstidspunktet. I dette tilfellet gjer fotografen ei tolking av motivet. Denne tolkinga representerer ei sjølvstendig skapargjerning hos fotografen. Denne er relevant i verkshøgdevurderinga. (side 105)
/../


Ein fotograf må derimot overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av sitt motiv før han kan tilføre dette eit personleg særpreg av kunstnarisk art. Her kan fotografi til ei viss grad samanliknast med brukskunst. Ved denne kunstforma ligg verkshøgdekravet noko høgare fordi dei kreative alternativa er naturleg avgrensa av bruksføremålet. På tilsvarande måte er fotografiet naturleg avgrensa av eit teknisk minimum av autentisk attgjeving av motivet på filmen eller den digitale sensoren. Eit fotografi må difor overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av motivet for at det skal få vern som åndsverk. (side 107)