Egenskaper ved nettkommunikasjon

Orgiginaltekst av Petter Bae Brandtzæg, publisert på deltemeninger.no - redigert av Jon Hoem

I Internettets tidlige fase på nittitallet ble nettet hyllet som en arena hvor man kunne leke med og utforske ulike roller og identiteter. Psykologen og forskeren Sherry Turkle beskrev hvordan mennesker med lav selvtillit i ansikt-til-ansikt-situasjoner oppnådde mer trygghet og kontroll online. I den banebrytende boken Life on the screen – Identity in the age of Internet (1995) dokumenterte hun flere episoder for å forklare fenomenet. Med referanse til psykoterapi beskrev Turkle hvordan anonym kommunikasjon online fikk mennesker til å miste hemninger uten «å miste ansikt». Det anonyme nettmiljøet ga unike muligheter til å utforske ulike personligheter og sider ved seg selv.

Nettanonymitet er på den annen side et problem på grunn av trakassering og overtramp. Studier har funnet at anonym kommunikasjon har en tøffere og hardere form, med lavere terskel for fornærmelser og sjikane (Kaare et al. 2007). Derfor begynner enkelte å se seg lei av ansiktsløs nettkommunikasjon. I USA er det for eksempel en aksjon mot utilregnelig anonymt basert nettkommunikasjon. Nettstedet «Own What You Think» (www.ownwhatyouthink.com) ble startet opp av en Princeton-student ved navn Diemand-Yauman i 2008. Aksjonen har til hensikt å samle mennesker om et opprop mot anonym kommunikasjon på nettet. Dieman-Yauman mener det er blitt altfor enkelt å gjemme seg bak falsk identitet på Internett, og at det forurenses av usignerte utspill. «Anonymity = cowardice» (anonymitet = feighet) står det på nettsidens front. Nettstedet ble startet som en reaksjon på all den anonyme trakasseringen og sladderen som fant sted på collegenettstedet juicycampus.com og lignende nettsteder.

I psykologien er det velkjent at anonymitet og distanse er viktige faktorer som kan føre til ansvarsfraskrivelse og depersonalisering eller deindividualisering. Kort sagt handler «deindividualisering» om at den enkelte mister sin personlige identitet og dermed hemninger og ansvarsfølelse i situasjoner hvor man opplever større grad av anonymitet eller distanse (Zimbardo 1969). Mangelen på nærhet har også gjort at enkelte har betraktet nettkommunikasjon generelt som mer «fattig» og mer fjern. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er derimot blitt karakterisert som den «rikeste» og mest ideelle kommunikasjonsformen fordi den muliggjør dialog på flere sanselige nivåer samtidig (for eksempel verbalitet, stemmekvalitet, mimikk, lukt) (Brandtzæg og Stav 2004).

De siste par årene har ikke bare Facebook og Nettby, men nettsamfunn i sin alminnelighet oppnådd en enorm popularitet i Norge. Over halvparten av Norges nettbefolkning er medlem i nettsamfunn, og majoriteten av nettsamfunnsbrukerne deltar i flere (Brandtzæg og Lüders 2008). Slike nettsamfunn har gjort kommunikasjonen på nettet rikere og mer interaktiv. Der man tidligere bare hadde tilgang til tekstkommunikasjon og kompliserte publiseringsløsninger, brukes nå bilder, video og lyd i store sosiale nettverk.

Den nye formen for nettkommunikasjon har ifølge den amerikanske nettsamfunnsforskeren Danah Boyd (2007) følgende fire sentrale kjennetegn. Egenskaper som gjør at den skiller seg diametralt fra kommunikasjon i den fysiske verden. Samtlige egenskaper er knyttet til det å være åpen og det å miste kontrollen over eget produsert innhold.

 

  1. Vedvarenhet/lagring: Muntlig kommunikasjon i den fysiske offentligheten er som regel flyktig og vil opphøre der og da. Kommunikasjon og innholdsdeling (tekst, bilder, video og lyd) på Internett vil derimot ofte vedvare for all fremtid fordi den lagres på nettet, enten av nettstedet selv eller kanskje av andre. Dette gjelder særlig asynkron kommunikasjon og i mindre grad synkron (for eksempel chat). Man skal for øvrig være klar over at Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana siden 2005 har lastet ned alt innhold fra samtlige .no-domener. Det skal fremover også laste ned fra internasjonale domener med norsk innhold.
  2. Søkbarhet: Digitale identiteter er sporbare eller identifiserbare gjennom «søk» eller «googling» på Internett. Dette er per i dag mer eller mindre umulig i den fysiske verden, i hvert fall betydelig mer tungvint.
  3. Reproduserbarhet: I den fysiske verden kan man bli feiltolket. Men på nettet kan bilder og tekst reproduseres via kopiering, manipulering, klipping og liming. Det kan dermed til slutt være vanskelig å skille «originalen» fra «kopien». Et viktig poeng er at man i liten grad har kontroll over innhold man publiserer på Internett. Innholdet kan være kopiert og reprodusert i nye sammenhenger før en vet ordet av det.
  4. Synlighet: I den fysiske virkeligheten har man i stor grad oversikt over hvem som ser og hører på en. På nettet blir vi med stor sannsynlighet observert av usynlige tilskuere. Vi har i praksis begrenset eller ingen kontroll med hvem og når noen studerer våre uttrykk. Du vil aldri vite med sikkerhet hvem som så dine bilder på Facebook i går, eller hvem som var innom bloggen din.

    Disse fire kjennetegnene viser hvor uklare skillelinjene mellom det private og det offentlige er i moderne nettkommunikasjon.

 

88x31.png