Hva er fri programvare?

Opprinnelig skrevet av Heidi Arnesen Austlid, publisert på deltemeninger.no - redigert av Jon Hoem.

Fri programvare er for mange et noe ullent begrep. Betyr det gratis? Er det sikkert om det er gratis? Fri programvare er i utgangspunktet som all annen programvare. Det skal fungere, men i tillegg gir det både utviklere og brukere noen ekstra goder. Og utenfor Norge kalles fri programvare «open source». Men først av alt: Fri programvare er ikke lenger noe for spesielt interesserte, og det er heller ikke gratis. Det er kun for sluttbrukeren det ofte kan være det. Mozilla og OpenOffice er noe mange av oss kjenner.

Programvare er definert som åndsverk og beskyttet av åndsverkloven på samme måte som for eksempel musikk, bilder, bøker, kunst, avisartikler, TV-sendinger og lignende. Det vil si at den som utvikler programvare har enerett til enhver utnyttelse av dette åndsverket. Ingen andre har noen rett til å bruke eller gjøre nytte av programvaren uten at opphavspersonen, den som har opphavsretten, gir tillatelse.

For å forstå fri programvare må man samtidig forstå hva fri programvare ikke er. Forskjellen på fri programvare og dets motstykke, såkalt lukket programvare, kan sammenlignes med en byggeprosess.

Skal man sammenligne en byggeprosess med lukket programvare, kan man si at man betaler for materialene og er nødt til å velge den snekkeren, elektrikeren og rørleggeren leverandøren bestemmer. Når huset er ferdig, er det leverandøren som eier huset ditt, og du må benytte den samme leverandøren hvis du skal pusse opp. Du har ikke under noen omstendighet mulighet til å benytte deg av andre snekkere, elektrikere eller rørleggere, dersom du skulle ønske det.

Sammenligner man derimot byggeprosessen med fri programvare, kan man si at man får materialene gratis og står helt fritt til å velge den snekkeren, elektrikeren og rørleggeren man selv ønsker. Når huset er ferdig, eier du det selv og kan benytte en hvilken som helst leverandør hvis du skal pusse opp.

Dette kan høres merkelig ut. Hvordan skal leverandøren tjene penger når man gir vekk materialene? Hvis vi holder oss til analogien, tilbyr leverandøren både snekker-, elektriker- og rørleggertjenester. Overført til programvare tilbyr leverandøren typiske tjenester som for eksempel installasjon og oppsett, prosjektledelse, konsulenttjenester og rådgivning, tilpasning og spesialutvikling, drift og brukerstøtte, overvåking, oppgradering, opplæring og sertifisering, samt konvertering og migrering.

Leverandøren tilbyr altså blant annet slike tjenester. Du får leveran-døruavhengighet og frihet til å velge hvem som skal utføre tjenestene. Og det er lov å bytte underveis i prosessen. Det gir frihet og trygghet på samme tid. Dette gir større råderett over investeringer samt økt fleksibilitet i forhold til hva man kan gjøre med programvaren. All programvare er underlagt en såkalt lisens, det vil si et sett vilkår som forteller deg hva du kan og ikke kan gjøre med programvaren. Lisensen som følger med fri programvare, gir anledning til å gjøre ting man ikke kan gjøre med lukket programvare. Dette kalles de fire frihetene, som er det som gir både utviklere og brukere det viktige ekstra.

De fire frihetene

  1. Anvende slik du selv ønsker
    De fleste lukkede programvarepakker har klausuler som forhindrer deg fra å bruke programmet slik det passer deg best. Det kan for eksempel være at du har to datamaskiner hjemme og ønsker å bruke programmet på begge maskinene, men må kjøpe en lisens for hver datamaskin. Dersom du kjøper en studentlisens, får du ofte ikke lov til å benytte den samme lisensen til bedriftsformål, dersom du for eksempel starter din egen bedrift når du er ferdig med å studere.
    Med fri programvare er det ingen som dikterer hvordan du skal bruke programvaren du har anskaffet deg.
  2. Studere programmets virkemåte
    Dersom du har kompetanse til det, eller kjenner noen som har det, får du tilgang til å studere oppskriften til programmet, den såkalte kildekoden. Du kan således se og forstå hvordan programmet fungerer, slik at du kan sikre deg at programmet gjør hva det skal. Det er selvfølgelig ikke veldig viktig for en barnehagesjef å vite hvordan et program ser ut inni, men det er viktig for utvikleren eller for å sikre at de offentlige data som systemet forvalter ivaretas på korrekt måte.
  3. Endre programmets virkemåte
    Ikke bare får du anledning til å studere oppskriften, den såkalte kildekoden. Du får også anledning til å gjøre endringer i den, slik at programmet fungerer slik det passer deg best. Det kan være spesielle behov for deg eller din bedrift som tilsier at du ønsker å endre funksjonaliteten. Endringer kan du gjøre selv, eller du kan velge noen til å hjelpe deg.
    Endringer du gjør kan du dele med den opprinnelige utvikleren av programvaren. På denne måten bidrar du, sammen med mange andre, til å forbedre programvarens funksjonalitet og kvalitet. Veldig ofte er det store «communities», nettbaserte fellesskap, knyttet til programvaren. Disse er globale og sikrer at den til enhver tid er oppdatert, og at feil rettes før vi merker at de eksisterer.
  4. Dele programmet med andre
    Dersom du synes programmet du benytter er så godt at du kunne tenke deg å dele det med andre, står du helt fritt til å distribuere så mange kopier du selv måtte ønske. Du kan for eksempel dele ut cd-er eller tilby programmet for nedlasting på Internett. Friprogsenteret har etablert portalen Delingsbazaren, hvor offentlig sektor kan dele programvare den selv har utviklet eller endret for offentlige midler. Deling av programvare i det offentlige resulterer i mindre bruk av skattepenger på lisenser til lukket programvare.

 

88x31.png