Montasje

Montasje finnes i ulike former i alle medier, og innebærer at en setter sammen flere elementer slik at de samlet gir et annet inntrykk enn dersom en opplever dem hver for seg - helheten gir mer enn summen av delene. Begrepet blir brukt i mange tekstsammenhenger som bilder eller film.

Russeren Lev Kulesjov viste tidlig på 1900-tallet hvordan bilder kan sammenstilles på mange forskjellige måter, og ut fra sammenhengen tillegger vi de forskjellige betydninger.

Montasje i film ble utviklet til en "kunstform" allerede før lydfilmen ble introdusert, da filmskapere måtte fortelel effektivt kun ved hjelp av levende bilder. Den russiske filmskaperen Sergei Eisenstein var blant dem som utviklet disse teknikkene. Hans film Panserkrysseren Potemkin har den berømte "trappescenen", et skoleeksempel på filmatisk montasje:

Trappescenen utgjør filmens dramatiske høydepunkt, og er en av de mest berømte i filmhistorien: En folkemengde, samlet til støtte for mytteristene, står øverst i trappene og ser utover havnen mot Potemkin. Regjeringssoldater åpner ild bak dem, og de livredde innbyggerne stormer nedover trappene for å unnslippe. Scenen ble filmet fra nærmere 40 kameraposisjoner. Ett av kameraene ble håndtert av en akrobat mens han løp, snublet, falt og rullet nedover trappene. Andre kamera var plassert midt i den enorme mengden av statister som stormet nedover. Opptakene ble klippet sammen til en suggererende sekvens basert på Eisensteins montasjeteori. Bildenes konstruksjon gir en overbevisende effekt, og tvinger seeren til å sympatisere med filmens synspunkter.

Kilde: Bergen filmklubb.



Panserkrysseren Potemkin har hatt svært stor betydning for utviklingen av det filmatiske språket.

Med utgangspunkt i sine kunnskaper som filmregissør skapte Sergei Eisenstein sin egen montasjeteori, der han skiller mellom fem former for montasje. Teorien er veldig kompleks, og elevene behøver ikke kjenne denne i detalj. Det viktige er å bli oppmerksom på hvordan bilder sammenstilles for å oppnå bestemte effekter:

  1. Metrisk montasje: Her bestemmes lengden på klippene av et metrisk mønster. Scener klippes sammen etter en fastlagt grunnrytme. Eksempler på enkle former for metrisk montasje kan være valsetakt (3/4) eller marsjtakt (2/4). Dette gir en repeterende effekt, som må brukes med varsomhet. Klipperytmen kan imidlertid også følge en langt mer kompleks takt, som også kan endres og brytes, alt for å oppnå en effekt hos tilskueren.
  2. Rytmisk montasje: Her er det "rytmen" i bildet er avgjørende for hvordan det klippes. Rytmen skapes gjennom kamerabevegelser og av gjenstander og personer som beveger seg i bildet.
  3. Tonal montasje: Her er det scenens følelsesmessige tone som bestemmer klippingen.
  4. Overtonal montasje: Denne montasjeformen kombinerer punkt 1-3.
  5. Intellektuell montasje: Dette handler om hva vi oppfatter gjennom en ideologisk styrt tolkning. Montasjen skal gi grobunn for abstrakte ideer.

Oppgaver

  • Finn eksempler i en spillefilm der to påfølgende bilder sammen gir en tilleggsbetydning
  • Finn eksempler der innhold og handling forsterkes gjennom motsetninger

Les om sovejtisk filmmontasje på Stumfilm.no