Valget i Iran og ytringsfrihet på Nettet

Microbloggingtjenesten Twitter er blitt en viktig arena for protest fra unge iranere, som er uten muligheter til å komme til orde via landets medier. Twitter har dermed blitt en arena iranske myndigheter gjerne vil stenge ute. I en kommentar i Aftenposten tas det til orde for at presidentvalget i Iran gjør for Twitter det Irakkrigen i 1990 gjorde for CNN. Disse hendelsene synliggjør i alle fall et tydelig skille i hvordan nyheter formidles.

Norske medier har stadig færre utenriksmedarbeidere og baserer ofte sin nyhetsformidling på byråmeldinger og gjenbruk av utenlandske medier. Dette kan føre til en ensretting av budskapene, noe Iran er et godt eksempel på. I de fleste vestlige medier er det den offisielle retorikken som vinner frem, noe som har vært sterkt preget av et fiendebilde som flere store aktører trolig har sett seg tjent med. En har dermed fått formidlet et inntrykk av at Irans befolkning slutter opp om et antivestlig regime. Det personlige beretningene formidlet gjennom Twitter, blogger og sosiale nettsteder gir imidlertid et atskillig mer nyansert bilde av situasjonen. Nettmediene blir dermed en viktig kanal for iraneres ytringsfrihet.

Twitterkanalen #IranElection er på mange måter den beste kilden for å holde seg orientert om utviklingen etter valget på president i Iran. Her fikk man gjerne vite om de siste hendelsen flere timer før de toneangivende nyhetskanalene kom med sine "nyheter". Dette er etter hvert et av mange eksempler på hvordan de nye mediene på enkelte områder fremstår som en viktigere kanal enn de tradisjonelle mediene. Dette handler nemlig ikke bare om hastighet, selv om det ved første øyekast er den mest åpenbare forskjellen.

Følg utviklingen i nær sanntid på Twitter: https://twitter.com/hashtag/iranelection

Det sterke fokuset på samtidighet får en til å tenke på utviklingen av direkte sendt fjernsyn nærmere 20 år tilbake i tid, da CNN dekket Gulfkrigen 24 timer i døgnet. Den gang ga direktesendingen og reporternes iscensettelse av seg selv en ny føleles av mediert tilstedeværelse.

Twitter en en ganske primitiv tjeneste, men meldinger på 140 tegn kombinert med muligheten til å lenke til andre nettsider og poste bilder gjør det likevel til et potent kommunikasjonsverktøy. Ikke for refleksjon eller grundig debatt, men for å holde seg orientert, samt å kunne komme ut med beskjeder raskt. Den medierevolusjonen vi er midt oppe i består nettopp av disse ufiltrerte og øyeblikksbildene, formidlet fra "vanlige" personer til andre enkeltpersoner rundt omkring i verden.

Twitter er en såkalt microbloggintjeneste, kun egnet for korte meldinger. Vanlige blogger har imidlertid lenge vært en viktig kanal for alternative stemmer i Iran, og i andre lang der myndighetene og den nasjonale pressen legger hindringer i veien for folks meninger:

En kan knytte bilder til meldinger på Twitter, men rene bildedelingstjenester tas også i bruk. Flickr-brukeren faramarz samler og poster en rekke bilder som har vel så stor relevans og nyhetsverdi som de vi får se via bildebyråene. Mange av bildene har en Creative Commons lisens som kun forutsetter at faramarz navngis. Det betyr at bildene også kan brukes av kommersielle nyhetsformidlere.

Mange skriver om henselsene på Twitter, litt lengre tekster finner veien til blogger, en del poster bilder og noen skriver lengre saker på nettsteder som er åpne for borgerjournalistikk. Til sammen gir dette et sammensatt bilde av hendelsene.

http://www.demotix.com/iranelection

Twitters betydning understrekes av at amerikanske myndigheter gitt til det skritt å kontakte tjenesten for å be om at de utsatte planlagt vedlikehold av tjenesten. Dersom en skulle gjort dette som planlagt ville Twitter vært nede på dagtid i Iran. I stedet utsatte man dette, slik at vedlikeholdet ble gjort på et tidspunkt da det var natt i Iran.

The U.S. State Department said on Tuesday it had contacted the social networking service Twitter to urge it to delay a planned upgrade that would have cut daytime service to Iranianswho are disputing their election.

Confirmation that the U.S. government had contacted Twitter came as the Obama administration sought to avoid suggestions it was meddling in Iran's internal affairs as theIslamic Republic battled to control deadly street protests over the election result.

Twitter and Facebook have been used as a tool by many young people to coordinateprotests over the election's outcome.

I snever forstand kan en si at Twitter "demokratiserer" nyhetsformidlingen fordi flere stemmer slipper til. Twitterkanalen #IranElection er imidlertid en kakafoni av stemmer, og synliggjør også et behov for siling. Det er imidlertid mulig å filterere meldingene, for eksempel slik at en kun ser meldinger fra en bestemt by. Den viktigste formen for siling er imidlertid sosial: Meldinger som brukerne anser som viktige retweetes (sendes videre) og sprer seg på den måten svært raskt via enkeltbrukernes sosiale nettverk.

For å forvirre iranske myndigheter ble det satt i gang en kampanje der alle brukere av Twitter oppfordres til å endre tidsinnstillingene sine til iransk tid (GTM +3.30) og bosted til Tehran. Hensikten er å forvirre den iranske sensuren, i et håp om at de blir hindret av en mengde falske iranske identiteter.

Protestene tar mange former. Cyberaktivister utenfor Iran oppfordres til å bidra til DOS-angrep (Denial Of Servive / Tjenestenektangrep) mot offentlige nettsteder i Iran.

Støtte fra uventet hold: The Pirate Bay enderet logoen sin for å vise sympati med den iranske oposisjonen.

Protester organiseres via nettet på en rekke steder rundt omkring i verden.